Valg 2011

Går vi mot et tre-partisystem?

Siv, Erna og Jens

Det er valg i år, og på tide å skumlese partiprogrammene. I det politiske terrenget ligger Direksjonen gjemt i terrenget i nærheten av Gandhi, langt unna hopen. Det gjør det ikke mindre spennende. Lokalvalg er ikke like fett som tingvalg, men vi slipper forhåpentligvis alt gnålet om regjeringsalternativene som ødela all moroa i 2009. Opposisjonen sitter hjemme og pakker drittpakker. Tid for en liten utblåsing.

Johan Sverdrup

I en måling av InFact i perioden 14.–21. januar, får de rødgrønne til sammen 35,8 prosent tilslutning. Omregnet i stortingsrepresentanter, ville det ha gitt Fremskrittspartiet og Høyre et flertall med 94 representanter. Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ligger alle rundt sperregrensa på 4 prosent.

Ved valget i 1985 fikk Venstre ingen stortingsrepresentanter, FrP fikk to. I dag har Venstre 2, FrP har 41. Er det en massedød i partifloraen vi ser her? Går vi mot et tre-partisystem ledet av høyrepopulister? Hvor vil sentrum ligge?

Venstre har alltid vært skeptisk til "The Man". Perifieri mot sentrum. Partiet ble stiftet i 1884 for å føre bygdefolket og de ubemidledes kamp mot sosial urettferdighet, embetsverk, svenskekonge og storkapital. De som var redde for alle tingene sine samlet seg seinere samme år i Høyre. Johan Sverdrup, Venstres første leder og statsminister fra 1884-1889, var drivkraft bak parlamentarismen og juryesystemet. Partiet ledet kampen for reformer som religionsfrihet og allmenn stemmerett. Ved valget i 1906 hadde de 47,9 prosent av stemmene. Voksende kommunisme og polarisering av debatten førte etterhvert Venstre til sentrum av den politiske aksen. Partiet har hele tiden hatt en rank ideologi som forkynner fornuft, toleranse og individets frihet i møtet med totalitære og populistiske krefter. Drivkraften er for en stor del frykten for eksteme politiske krefter som vil kneble og samle borgerne i leirer, samt visjonen om det åpne samfunn.

Anders Lange

Fremskrittspartiets historie kan sees på som et vrengebilde av Venstres. Den starter i 1973 med stiftelsen av "Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep", eller bare ALP. Da har Lange allerede i førti år vært engasjert på ytterste høyre fløy, kjent for sin hatske og rånete stil, sitt forsvar for apartheid og sin intense kamp mot hundeskatten. Carl I. Hagen er fra starten partisekretær, men melder seg ut året etter på grunn av uenighet om ja eller nei til partivedtekter. Han er med å stifte Reformpartiet, men så å dør Lange, og Hagen kommer i 1974 inn på Tinget som vara. Reformpartiet slås sammen med ALP, og i 1975 er Frp en realitet. I Hagen får høyreflanken en sterk leder med velgertekke. På nittitallet ble siste rest av libertarianisme rensket ut. Kampen mot sosialister og alle andre som vil krafse til seg surt opptjente penger er stadig like aktuell. Frp har tatt illojale konsument-velgere fra AP/H, som til gjengjeld har fått litt påfyll fra desillusjonerte, marginaliserte sentrumsvelgere. Høyrekreftenes framgang i vesten har i tillegg gitt partiet et løft de siste åra.

"Drømmeinnvandreren" Amelie - det er et hjernedødt overgrep å sende henne noe sted - hadde blitt stuet bort i en teltleir og sendt ut ved første anledning om Frp hadde fått det som de vil. Allikevel uttaler Per-Willy Amundsen at saken er en skamplett for norsk politikk, og at partiet representerer en rettferdig innvandringspolitikk i tråd med folks rettsoppfatningen. Etter Amelie-saken har forhåpentligvis mange fått øynene opp for statlige overgrep mot mennesker som bare ønsker seg et bedre liv.

Nissen fra helvete

Den hjerteløse kapitalismens refleks i møte med avvikere og svake er restriksjoner og kronesatser. Eiendommen må beskyttes og timeprisen senkes. Fremskrittspartiets jokere er frykten frykt for annerledeshet og misnøye med alt mellom himmel og jord, særlig politikere. Frp lever av syndebukker, jo fler jo bedre. Innvandrere, kriminelle, terrorister, ansvarlige politikere, parkeringsvakter, narkomane, byråkrater, Mulla Krekar, Brynjar Melling, Staff, alle som kan tenkes å ha skylda for at alt ting er så dyrt eller dårlig.

Eiendom og markedsøkonomi er uløselig knyttet til ideen om demokrati, skrives det i prinsipprogrammet, noe ingen kan si seg uenig i. I Frp er eiendomsrett og fri økonomi dogmer. Noe må det naturligvis tros på. Et generelt problem med dogmer er at ingen helt vet om de fungerer før de er testet ut, og selv om det går til helvete vil mange mene at det i hvert fall ikke er dogmet det er noe galt med. I 2009 kollapset Wall Street, og dermed fikk markedsliberalistene sitt eget "berlinmur-fall". Finanskrisa er et direkte resultat av mangel på kontroll over børsen, og den har avslørt en systemkrise for kapitalismen. Noen selskaper er rett og slett for store å gå konkurs, så løsningen blir "kommunisme": at staten tar regninga.

Demokrati, folkestyre, er sannsynligvis verdens mest voldtatte ord. Alle kaller seg demokrater, men få vet hva begrepet egentlig innebærer. Det er skjør konstruksjon som tar lang tid å bygge opp, og knekker en bærebjelke så kan hele greia rase sammen på en dag. Demokratiets dilemma, men også store halleluja!, er at det tillater antidemokratiske krefter å gjøre hva de vil så lenge de ikke skader andre. Demokratiets essens er toleranse, ikke forbruk. Det er en samfunnspakt som sier at vi skal leve i fred sammen og staten skal være folkets tjener. Alle er borgere i staten, så mindretallets interesser skal beskyttes i alle saker.

Søttitalls-Carl

Er vi på vei dit hvor Siv er "landsmoder" og Carl Ivar president. Hjerteløs kapitalisme rår. Under broene er det fullt av Avvikere, men de er under full kontroll. Bare slapp av og kos deg. Vil du ha mer valgflesk?

Skal det være noe håp så må vi stemme på et lite parti. Stem med hjertet.



sjekk sjøl
valg.no
Wikipedia/Partiregisteret
Wikipedia/Johan_Sverdrup
Venstre/ideologi/
Wikipedia/Open_Society
biografi/Anders_Lange
Wikipedia/Fremskrittspartiet
Frp/Vi_mener
wiki/Causes_of_the_financial_crisis_of_2007-2010
wiki/Demokrati